SvD gransker kommunale trygghetsalarmer etter omfattende problemer
Granskning avslører alvorlige mangler i trygghetsalarmene
Svenska Dagbladet (SvD) har gjennomført en omfattende granskning av de kommunale trygghetsalarmene i Sverige og funnet alvorlige mangler. Granskningen, som omfatter over 200 klager og meldinger til Inspeksjonen for helse og omsorg (IVO) mellom 2019 og 2023, avslører at mange alarmer ikke fungerer som de skal. Problemene inkluderer tekniske feil og forsinkelser som resulterer i at personalet ikke dukker opp eller ankommer for sent.
Alvorlige hendelser og teknologiske mangler
Et av de mest talende tilfellene er Gun-Britt Brännström, 91 år, som trykket på alarmen sin tre ganger men kun fikk hjelp én gang. To ganger lå hun skadet i flere timer uten at noen kom til unnsetning. Granskningen viser at hun langt fra er den eneste som har blitt rammet av alarmer som ikke fungerer. Rekkeviddeproblemer er et annet alvorlig problem. Alarmen skal dekke minst 50 meter, men har i flere tilfeller ikke fungert fra denne avstanden. Gun-Britts alarm fungerte ikke når hun var utenfor inngangsdøren, noe som resulterte i at hun ble liggende skadet i flere timer.
Et annet tragisk eksempel er en eldre kvinne i Luleå som døde i 2021 etter å ha trykket på alarmen åtte ganger i løpet av halvannen time uten å få hjelp. En mislykket oppgradering gjorde at alarmen ikke fungerte, og når nattevakten fra hjemmetjenesten kom, var hun allerede død. Slike hendelser belyser de alvorlige konsekvensene av manglende teknologi og underbemanning.
Kommunens ansvar og behov for tiltak
Granskningen har ført til en diskusjon om kommunenes ansvar for å sikre at trygghetsalarmene fungerer. Myndigheten for samfunnsbeskyttelse og beredskap (MSB) og IVO må nå se over systemene og garantere at backup-rutiner er på plass. Ifølge Ida Engberg på Adda, som er ansvarlig for oppfølging av store anskaffelser, oppstår manglene ofte ved oppgraderinger. Dette kan ramme mange kommuner samtidig.
Underbemanning og økt utrygghet
Underbemanning er et stort problem innen eldreomsorgen. I Stockholm mottar byens alarmsentral cirka 850 000 alarmer fra eldre hvert år. Selv om det fungerer bra i 99 prosent av tilfellene, er det fortsatt hundrevis av tilfeller årlig der hjelpen ikke når frem i tide. Malin, som arbeider på Stockholms store alarmsentral i Älvsjö, beskriver et presset arbeidsmiljø hvor personalet noen ganger ikke kan nå den som har alarmert.
SvDs granskning og rapporter om trygghetsalarmene belyser en systemfeil som krever umiddelbare tiltak for å beskytte våre mest sårbare borgere. Det er avgjørende at ansvarlige myndigheter tar sitt ansvar og sikrer at trygghetsalarmene virkelig fungerer som de skal.
Sensorems trygghetsalarm som kommuniserer med mobilnettet og sender alarmen direkte til pårørende er upåvirket av forstyrrelsene
Sensorems trygghetsalarm kommuniserer med mobilnettet og fungerer overalt i hele verden (også utendørs). Hvis trygghetsalarmens fysiske alarmknapp trykkes ned i tre sekunder, ringer den opp brukerens pårørende i forhåndsdefinert rekkefølge, og SMS + push-notis sendes til pårørende. Hvis pårørende ikke kan motta alarmen, går den videre til Sensorems alarmsentral som ved akutte situasjoner kobler alarmen videre til SOS Alarm som kan sende ambulanse etc.
Her kan du lese mer om Sensorems trygghetslarm og se en film som forklarer hvordan det fungerer.
