Kan man dø av Parkinson? – Slik ser sluttfasen ut

Det er et spørsmål mange stiller når en nær person får diagnosen Parkinsons sykdom:
“Er dette noe man kan dø av?”

Det korte svaret er: ja – men ikke nødvendigvis på den måten mange først tror. Parkinsons er sjelden den direkte dødsårsaken som står på dødsattesten, men sykdommen er ofte en medvirkende faktor i livets sluttfase. Den svekker kroppen gradvis og gjør den mer sårbar for alvorlige komplikasjoner.

Hvordan kan Parkinson føre til døden?

I sluttfasen påvirker sykdommen flere viktige kroppsfunksjoner, ikke bare bevegelse. Evnen til å svelge, puste og holde balansen blir redusert. Dette øker risikoen for komplikasjoner som:

  • Lungebetennelse, ofte som følge av svelgevansker og at mat eller drikke havner i lungene (aspirasjon).

  • Fallulykker, som følge av nedsatt balanse, kan føre til brudd og alvorlige komplikasjoner.

  • Underernæring og dehydrering, spesielt når det blir vanskelig å spise og drikke selv.

  • Kognitiv svikt og demens, særlig Parkinsondemens, som forverrer helsetilstanden og gjør hverdagen mer utfordrende.

Hva er Parkinsondemens?

Mange forbinder Parkinson først og fremst med motoriske symptomer, men i de sene stadiene utvikler mange også demens. Parkinsondemens innebærer gradvis tap av hukommelse, språk, dømmekraft og konsentrasjon.

Tilstanden har likhetstrekk med Lewy legeme-demens, og gjør sykdomsbildet mer komplekst. For pårørende betyr det økt behov for struktur, ro og tålmodighet. Personen kan bli forvirret, glemme kjente ansikter og ha problemer med å uttrykke seg.

Hva skjer i sluttfasen av Parkinson?

Den siste fasen av Parkinson kjennetegnes ofte av:

  • Ekstrem utmattelse og sterkt redusert bevegelsesevne

  • Svelgevansker og pustebesvær

  • Uttalt demens eller kognitiv svikt

  • Økt risiko for infeksjoner

  • Behov for heldøgns pleie og omsorg

Palliativ behandling får da en sentral rolle, med fokus på livskvalitet og lindring i stedet for kurativ behandling.

Hva kan du gjøre som pårørende?

Som pårørende i sluttfasen av Parkinson spiller du en uvurderlig rolle. Her er noen råd:

  • Ha tett dialog med helsepersonell om palliativ omsorg og symptomlindring.

  • Lær deg å gjenkjenne tegn på smerte, infeksjon eller angst.

  • Ikke vær redd for å snakke om døden – det kan skape trygghet for alle involverte.

  • Ved demenssymptomer: skap ro og forutsigbarhet i hverdagen.

  • Be om hjelp – det finnes støtteordninger og samtalegrupper for pårørende.

Å dø med Parkinson er ikke det samme som å dø av Parkinson.

Sykdommen er sjelden eneste dødsårsak, men den former ofte avslutningen på livet. Når Parkinson kombineres med demens, øker behovet for forståelse, tålmodighet og nærhet.

Akkurat som ved andre demenssykdommer handler det ikke bare om medisiner – men om å se mennesket bak sykdommen. Å være der, selv når ordene forsvinner, er noe av det mest meningsfulle du kan gjøre.

Sensorems trygghetsalarm har GPS-posisjonering, medisinpåminnelser og automatisk fallalarm

Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel spesielt utviklet for personer med demens. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen. Pårørende blir automatisk oppringt av trygghetsalarmen (toveis kommunikasjon) dersom brukeren forlater et forhåndsbestemt geografisk område. Trygghetsalarmen har også medisinpåminnelser, som betyr at klokken avgir en lyd og forteller brukeren at det er på tide å ta medisinene sine. Trygghetsalarmen kan også varsle automatisk ved fall med den innebygde fallsensoren.

 

Senior med Sensorem trygghetsalarm på armen. Alarmen fungerer utendørs og uten hjemmetjeneste

 

LES OM HVORDAN SENSOREMS TRYGGHETSALARM KAN HJELPE VED DEMENS