Glemsomhet hos eldre – Hvordan vet jeg om det er normal glemsomhet eller demens?

Mange eldre opplever at hukommelsen svekkes, men når bør man bli bekymret? Det kan være vanskelig å skille mellom vanlig aldersrelatert glemsomhet og tidlige tegn på demens. Her ser vi på de viktigste forskjellene og hva du bør være oppmerksom på.

Vanlig glemsomhet hos eldre – en naturlig del av aldring

Det er normalt at hukommelsen blir litt dårligere med alderen. Vanlige tegn på aldersrelatert glemsomhet inkluderer:

• Glemmer navn, men husker dem senere
• Legger fra seg ting på feil sted, men finner dem etter leting
• Mister tråden i en samtale av og til, men klarer å hente seg inn igjen
• Blir mindre flink til å gjøre flere ting samtidig, men håndterer fortsatt daglige gjøremål

Så lenge glemsomheten ikke påvirker hverdagen i stor grad, og personen fortsatt husker viktige ting i livet sitt, er det som regel ikke noe å bekymre seg for.

Tegn på at det kan være demens

Hvis hukommelsesproblemene blir mer omfattende og påvirker dagliglivet, kan det være tidlige tegn på demens. Noen advarselstegn inkluderer:

• Glemmer ny informasjon raskt og husker den ikke senere
• Stiller de samme spørsmålene gjentatte ganger uten å huske at de allerede har fått svar
• Legger ting på uvanlige steder, for eksempel nøkler i kjøleskapet
• Har problemer med å følge samtaler eller forstå enkle instruksjoner
• Blir forvirret på kjente steder eller glemmer hvordan de kommer seg hjem
• Endret adferd, som irritabilitet, mistenksomhet eller tilbaketrekking

Slike symptomer bør tas på alvor og undersøkes nærmere.

Hvordan kan man skille mellom normal glemsomhet og noe mer alvorlig?

Dersom du eller en nærstående opplever økende hukommelsesproblemer, kan du prøve følgende:

• Observer utviklingen over tid – Blir glemsomheten gradvis verre? Er det også problemer med andre kognitive ferdigheter?
• Gjøre enkle hukommelsestester – Kan personen huske hva de gjorde i går? Husker de viktige hendelser?
• Spørre en nærstående om deres inntrykk – Pårørende legger ofte merke til endringer før personen selv gjør det.
• Notere eksempler på glemsomhet – Dette kan være nyttig informasjon for legen ved en vurdering.

Når bør man søke hjelp?

Dersom hukommelsesproblemene påvirker hverdagen, forverres over tid eller ledsages av endringer i adferd, bør man kontakte lege. En tidlig utredning kan gi svar på om det er en behandlingsbar tilstand eller begynnelsen på en demenssykdom.

Jo tidligere man tar tak i problemet, desto bedre muligheter har man for å håndtere situasjonen – både for den som er rammet og for pårørende.

Sensorems trygghetsalarm har GPS-posisjonering, medisinpåminnelser og automatisk fallalarm

Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel spesielt utviklet for personer med demens. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen. Pårørende blir automatisk oppringt av trygghetsalarmen (toveis kommunikasjon) dersom brukeren forlater et forhåndsbestemt geografisk område. Trygghetsalarmen har også medisinpåminnelser, som betyr at klokken avgir en lyd og forteller brukeren at det er på tide å ta medisinene sine. Trygghetsalarmen kan også varsle automatisk ved fall med den innebygde fallsensoren.