Er Parkinsons sykdom arvelig?
Når noen i familien får diagnosen Parkinsons sykdom, er det naturlig å spørre seg: Kan jeg også få det? Er Parkinson arvelig? Svaret er ikke helt svart-hvitt. I de fleste tilfeller er Parkinsons sykdom ikke direkte arvelig, men genetiske faktorer kan øke risikoen – og forskningen på dette området utvikler seg raskt.
De fleste tilfeller er ikke arvelige
Omtrent 85–90 % av dem som får Parkinsons sykdom, har ingen tydelig arvelig kobling. Det betyr at sykdommen som oftest oppstår spontant, uten at nære slektninger har hatt den tidligere. Miljøfaktorer, høy alder og livsstil spiller i slike tilfeller en større rolle.
Når er Parkinson arvelig?
Cirka 10–15 % av tilfellene har en genetisk komponent. Det vil si at sykdommen kan skyldes mutasjoner i spesifikke gener som er knyttet til Parkinson. Noen av de mest kjente genene er:
-
LRRK2
-
SNCA
-
PINK1
-
PARK7
-
PRKN
Å ha en mutasjon i ett av disse genene betyr at risikoen er høyere, men det er ikke ensbetydende med at man kommer til å utvikle sykdommen. Det handler om genetisk sårbarhet, ikke en sikker skjebne.
Arvelighet eller genetisk disposisjon?
Det er viktig å skille mellom sykdommer som er direkte arvelige – der sannsynligheten for å bli syk er høy – og en genetisk disposisjon, der risikoen er forhøyet, men påvirkes sterkt av andre faktorer. Mange mennesker har genvarianter som øker risikoen, men utvikler likevel aldri sykdommen.
Bør man ta gentest?
I familier der flere har fått Parkinsons sykdom – særlig i ung alder – kan genetisk veiledning og eventuell gentesting være et alternativ. Det kan gi nyttig informasjon, men også reise nye spørsmål, for eksempel om hvordan man håndterer resultatene. Derfor bør dette diskuteres grundig med lege eller genetisk rådgiver før man tester seg.
Kan man gjøre noe for å forebygge?
Selv om man har en genetisk risiko, betyr det ikke at alt er forutbestemt. Forskning tyder på at regelmessig mosjon, sunt kosthold og å unngå langvarig eksponering for plantevernmidler kan ha en beskyttende effekt. Forebygging er fortsatt et pågående forskningsfelt, men livsstil ser ut til å spille en viktig rolle.
Genetikk og demens ved Parkinsons sykdom
Flere genetiske former for Parkinson har vist seg å medføre økt risiko for kognitiv svikt eller demens. For eksempel kan mutasjoner i SNCA-genet føre til både motoriske symptomer og en høyere sannsynlighet for demens i et tidligere sykdomsstadium. Det betyr at arvelig Parkinson noen ganger kan ha et annet forløp enn den mer typiske, ikke-genetiske varianten.
Å forstå den genetiske siden av Parkinson gir både pasienter og pårørende mulighet til å ta mer informerte valg – enten det gjelder helse, fremtidsplanlegging eller deltakelse i forskning.
Sensorems trygghetsalarm har GPS-posisjonering, medisinpåminnelser og automatisk fallalarm
Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel spesielt utviklet for personer med demens. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen. Pårørende blir automatisk oppringt av trygghetsalarmen (toveis kommunikasjon) dersom brukeren forlater et forhåndsbestemt geografisk område. Trygghetsalarmen har også medisinpåminnelser, som betyr at klokken avgir en lyd og forteller brukeren at det er på tide å ta medisinene sine. Trygghetsalarmen kan også varsle automatisk ved fall med den innebygde fallsensoren.
LES OM HVORDAN SENSOREMS TRYGGHETSALARM KAN HJELPE VED DEMENS