Hvordan behandles Parkinson? – En oversikt over dagens muligheter

Parkinsons sykdom er en kronisk, fremadskridende nevrologisk sykdom som ennå ikke kan kureres – men det finnes mange behandlingsformer som kan lindre symptomer og bedre livskvaliteten.

Behandlingen tilpasses individuelt og består ofte av en kombinasjon av medisiner, rehabilitering, noen ganger kirurgi og viktig psykosocial støtte. Her får du en oversikt over de vanligste behandlingsmetodene – inkludert hvordan man håndterer kognitiv svikt og demens.

Medisiner – grunnpilaren i behandlingen

De fleste starter behandlingen med dopaminrelaterte medisiner, da Parkinsons skyldes mangel på dopamin i hjernen.

Vanlige legemidler inkluderer:

• Levodopa – det mest effektive middelet, som omdannes til dopamin i hjernen.

• Dopaminagonister – etterligner dopaminets effekt.

• MAO-B- og COMT-hemmere – forlenger dopaminets virkning.

• Antikolinergika – brukes noen ganger mot skjelving, særlig hos yngre.

Medisineringen justeres etter hvert som sykdommen utvikler seg og nye symptomer oppstår.

DBS – kirurgisk behandling ved avansert sykdom

Ved uttalte motoriske symptomer som ikke lenger responderer godt på medisiner, kan Deep Brain Stimulation (DBS) være et alternativ.

Dette innebærer at elektroder opereres inn i bestemte områder i hjernen, og kobles til en pulsgenerator som sender elektriske signaler for å regulere bevegelse. DBS kan redusere stivhet, skjelving og «off»-perioder – men egner seg ikke for pasienter med uttalt demens.

Rehabilitering – for funksjon og selvstendighet

Fysioterapi, ergoterapi og logopedi er viktige støttetiltak i behandlingen. De hjelper med å:

• Opprettholde bevegelighet og balanse

• Tilpasse hjem og hverdagsaktiviteter

• Trene svelgfunksjon og stemmebruk

Rehabilitering bør starte tidlig og være en del av behandlingen hele veien.

Parkinson og demens – når tankene rammes

En viktig, men ofte oversett del av Parkinson, er de kognitive symptomene. Mange utvikler etter hvert Parkinsondemens, med svekket hukommelse, konsentrasjon, planlegging og noen ganger hallusinasjoner.

Behandlingen ved demens krever:

• Justering av Parkinson-medisiner (noen kan forverre psykiske symptomer)

• I noen tilfeller demensmedisiner, som kolinesterasehemmere

• Struktur i hverdagen og støtte i kommunikasjon

• Økt pleiebehov hjemme eller på institusjon

Kombinasjonen av fysiske og kognitive utfordringer krever helhetlig omsorg, både fra helsepersonell og pårørende.

Psykososial støtte – like viktig som medisiner

Parkinson påvirker også det psykiske velværet. Angst, depresjon og sosial isolasjon er vanlig – både for pasienter og deres pårørende.

Støtte kan omfatte:

• Samtaler med psykolog eller kurator

• Deltakelse i pårørende- og pasientgrupper

• Kunnskap og veiledning

• God oppfølging fra fast lege eller Parkinson-sykepleier

Å behandle Parkinson handler ikke bare om medisiner – men om å skape et liv rundt sykdommen.

Når Parkinson påvirker både kropp og sinn, er samarbeid, tilpasning og støtte avgjørende. Uansett om det gjelder gangfunksjon, tale eller hukommelse, finnes det måter å skape trygghet og mestring.

Som med demenssykdommer, er nøkkelen en helhetlig tilnærming – hvor medisinsk behandling balanseres med menneskelig nærhet og forståelse.

Sensorems trygghetsalarm har GPS-posisjonering, medisinpåminnelser og automatisk fallalarm

Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel spesielt utviklet for personer med demens. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen. Pårørende blir automatisk oppringt av trygghetsalarmen (toveis kommunikasjon) dersom brukeren forlater et forhåndsbestemt geografisk område. Trygghetsalarmen har også medisinpåminnelser, som betyr at klokken avgir en lyd og forteller brukeren at det er på tide å ta medisinene sine. Trygghetsalarmen kan også varsle automatisk ved fall med den innebygde fallsensoren.