Hvor vanlige er vrangforestillinger ved demens?

Demens er en samlebetegnelse for flere sykdommer som påvirker hjernens kognitive funksjoner. En av de mindre kjente, men ofte forekommende aspektene ved demens, er vrangforestillinger. Disse kan være svært belastende, ikke bare for personen som opplever dem, men også for deres pårørende og helsepersonell. I dette blogginnlegget utforsker vi hvor vanlig vrangforestillinger er ved demens, hvilke former de kan ta, og hvordan de kan håndteres.

Hva er vrangforestillinger?

Vrangforestillinger er falske oppfatninger eller tro som en person holder fast ved, til tross for klare bevis på det motsatte. Ved demens kan disse vrangforestillingene oppstå som et resultat av hjernens degenerasjon og svekkede kognitive funksjoner. De vanligste typene vrangforestillinger hos personer med demens inkluderer:

• Paranoide vrangforestillinger: For eksempel å tro at noen stjeler eiendelene deres eller forsøker å skade dem.
• Feilidentifikasjon: Personen kan tro at en nær slektning er blitt erstattet av en bedrager.
• Falske minner: Personen kan tro at de nylig har gjort noe som enten skjedde for lenge siden eller ikke skjedde i det hele tatt.

Hvor vanlig er det?

Forskning viser at mellom 30 % og 50 % av personer med demens opplever en eller annen form for vrangforestillinger i løpet av sykdommen. Forekomsten kan variere avhengig av hvilken type demens personen har. For eksempel er vrangforestillinger mer vanlige ved Lewy-legeme-demens og Alzheimers sykdom, mens de er mindre vanlige ved vaskulær demens.

Det er også viktig å merke seg at alvorlighetsgraden av vrangforestillingene kan variere betydelig. Noen personer kan oppleve dem sporadisk og i mild form, mens andre kan ha vedvarende og dypt forstyrrende vrangforestillinger.

Hva forårsaker vrangforestillinger ved demens?

De eksakte mekanismene bak vrangforestillinger ved demens er ikke fullt ut forstått, men forskere tror at de skyldes en kombinasjon av faktorer:

• Hjernedegenerasjon: Skader på spesifikke områder i hjernen, som tinninglappen og frontallappen, kan forstyrre hjernens evne til å bearbeide informasjon.
• Hukommelsestap: Hukommelsesgap kan få personen til å fylle inn hullene med falske forestillinger.
• Stress og angst: Disse faktorene kan forverre vrangforestillingene og gjøre dem mer intense.

Hvordan kan vrangforestillinger håndteres?

Håndtering av vrangforestillinger hos personer med demens krever tålmodighet og forståelse. Her er noen strategier som kan være nyttige:

1. Anerkjenn personens følelser: I stedet for å argumentere eller motsi, forsøk å vise empati og forståelse for deres opplevelse.
2. Skap et trygt miljø: Sørg for at personen føler seg trygg og omgitt av kjente gjenstander og mennesker.
3. Unngå konfrontasjon: Hvis vrangforestillingene blir for intense, forsøk å avlede oppmerksomheten til noe annet.
4. Samarbeid med helsepersonell: Medisinsk behandling, inkludert legemidler mot angst eller psykose, kan noen ganger være nødvendig.

Vrangforestillinger er en vanlig, men ofte undervurdert utfordring i demensomsorgen. De kan variere i intensitet og form, men med riktig tilnærming kan deres påvirkning minimeres. Forståelse, støtte og en individuelt tilpasset strategi er nøkkelen til å hjelpe de som er berørt av disse symptomene.

Sensorems trygghetsalarm har GPS-posisjonering, medisinpåminnelser og automatisk fallalarm

Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel spesielt utviklet for personer med demens. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen. Pårørende blir automatisk oppringt av trygghetsalarmen (toveis kommunikasjon) dersom brukeren forlater et forhåndsbestemt geografisk område. Trygghetsalarmen har også medisinpåminnelser, som betyr at klokken avgir en lyd og forteller brukeren at det er på tide å ta medisinene sine. Trygghetsalarmen kan også varsle automatisk ved fall med den innebygde fallsensoren.